Innholdsfortegnelse

	Hjem \| Innholdsfortegnelse \| Oversiktskart
	Samhandlings- analyse
	Tore.Hoel@adm.hio.no

Per Måseide - tanken bak kurset

Interaksjonsanalyse

Språkpragmatikk

Dagligspråks filosofi -ordinary language phil

Sosiologisk farging

Distanserer seg fra individuali, mentalistiske, psykologiske forklaringer på interaksjonsfenomen

Overindividuelle

Nært beslektet - deler felles bakgrunn

Utv etter 2.verdenskrig

Påvirket av faglig utv i den perioden

Humanvitenskapsutviklingen

Informasjonsteori og kybernetikk

Alle observerbare sider ved atferd blir til informasjon - forståelsesrammer som gjør det mulig å gjøre atferd til meningsfull informasjon

Skille signal og støy

Videre def av kommunikasjon er for noe

Nomal interaksjon - like stort behov for å forklare dem - som anomalitetene

Sender - mottakermodell -> alle deltakere er produsenter og medprodusenter

Natural history approach

Grundige beskrivelser av faktisk forekommende aktiviteter

Lydband og system for å reg. lyd

Forskn skal forholde seg til fakt reg forekomster av interaksjon

Strukturelle lingvistikken

Begrepsystem for detalj analyse av...

Transkripsjonssystem

Goffmans påvirkning

SPS - alle typer profesjonelle rel innebærer sosial interaksjon

Profesjonalitet noe som bare kan forekomme i rel til noe og noen

Analytiske tilnærminger sosial interaksjon - viktig for profesjonsstudiet

Språkpragmatikk

Språkbruk og språkbruksanalyse

Hvordan brukes språk i konkrete, praktiske, sosiale settinger - hva gjør en med språket - hva gjør en når en snakker

Språk som sosial handling

Språkhandlingsanalyse

Nærme seg sosiologi, antroplogi, folkloristikk

Konversasjonsanalyse

Snakk-i-interaksjon

Sammenheng språkbruk og kontekst

Institusjonelle, profesjonelle konstekster

Profesjonell diskurs

Institusjonell diskurs

Naturalistiske studier eller in situ studier

Positivisme eller objektivisme?

Opp mot lingvisitikk der fagene har utv seg ved å konstruere eksempler, intell eksersiser .....

Selvsagt blitt viktig hvordan en registrerer dette....

Sammenfall i tid med teknologisk utvikling av lydband osv

En rekke transkripsjonssystem

Systemet skal gjengi det du er ute etter - synliggjøre det du er ute etter!

Have på leselisten

Kenden - filmopptak

Utvika betydning

Ekpressive uttrykk

Nært knytt til det språklige og verbalt språklige

Tennon: Snakk og språkbrukanalyse ut over de gramatikalske og trad lingvistiske tilnærminger til språk

Kulturanalytiske tradisjon

Språk f2f-relasjoner

Per Måseide: Språkpragmatikk - språk som sosial handlng

Amerikansk pragmatisme

Påvirka av skotsk realisme, opplysningstida

Charles Sanders Pierce

Pragmatiske maksime

For å sikre meninga med et intell teor begrep - hvilke praktiske konsekvenser følge med nødvendighet av sannheten av det begrepet - summen av konsekvenser konstiuerer begrepets totale mening

Går igjen det samme hos etnofenomenologien - Garfinkel - begrepenes praktiske betydning

F.eks. mental sykdom

Filosofiske problem må springe ut av praktiske aktivieter, virkelige erfaringer osv.

Fil pos må ha praktiske konsekvenser

Bare praksis som kunne teste sannheten av fil utsegn

Georg Herbet Mead

Charles Horton Cooly

Pragmatisk tegnteori Charles Morris (1903 - 79)

Språkpragmatismen

Student av Mead - red av Mind Science & Society

Tegnteori - semiotikk

Syntaks og fonetikk

Setningene, ordene, lydene osv.

Opptatt av skriftsspråk

Idealspråk - hva er korrekte uttrykk

Formalistisk og logisk disiplin

Levy Strauss sterkt prega av strukturell ligvistikk

Språkets mening

Filosofer - språkfilosofer, logisk teori knytt til semantikk

Kritikk av semantikken: umulig å lage formell analyse av en ytring for å komme fram til entydige meninger

Fins for mange tydinger av ordet mening

Avhengig av konteksten - brukssammenhengen

Bruken av kontekst for å gi en ytring mening

Kontekst <> språk

Språkpragmatikk

Språkbruk som sosial aktivitet

Språkbruk som praktisk virksomhet

Språk som sosial kontekst

Interaksjonens strukturelle forutsetninger

Nedtoning av subjektivisme og mentalisme

Språkfilosofi og pragmatikk

Wittgenstein (89 - 1951)

Kritikken av hans første arbeid - Philosophical Investigations

Den seine W som er viktig i vår sammeheng

Forkasta oppfatning at språket hadde en funksjon: å vise oss virkeligheten og sannheten

Ikke noe samsvar mellom virkelighet og språk

Aktivitene som språket inngår i, regulerer språket og språkbruken

Et ord kan ikke bare en mening

Like mange meninger av ord som aktiviteter ordet inngår i

Språkspill - language games

Det finnes tall-løse språk

Mange språklige aktiviteter

Ikke bare lete etter et metaspråk - men være opptatt av mangfoldet av språklige aktiviteter

Bruk av regler og regelforståelse

Folk handler etter regler - jf. normsosiologien

Grafinkel kritiserte Parsons for dette - cultural dope

W ingen menneskelige handlinger kan forklares ved hjelp av regler - og vise til regler

Reglene følges blindt? - nei reglene kan ikke styre oss om vi ikke kjenner reglene....

Stor innflytelse på sosiologier

Fenolomenologisk sosiologi

Alfred Schulch's kritikk av Parson osv.

Sicorell sveitser?

The cognitive, lingvistisk turn i sosiologien

W bruken av regler vil alltid være avh av praksiser og vaner - som vi tar for gitt og som vi ikke har noe bevisst forhold til

Etnometologiske tradisjonen

Språkets mening kan bare forklares via språkets brukt - tilbake til språkspill

Frikobla fra livsform blir språket meningsløst

Brukssammenhengen som gir mening

Verktøykistemetaforen

Tenk på verktya i ei verktykiste: der er hammar, sag, vinkel, skrujarn, limboks, spikarar og skruar. Ordas funksjon er like ulike som de ulike vertøya sine. (Og i begge høve er det likskapar).

11

Mureren og assistenten

Forvirrende - tilsynelatende likheten mellom orda - for bruken av de er ikke gjort synlig for oss

Avviser korrespondanse - og literal meaning theory

"Men du kan da ikke nekte for at f.eks. å huske er en indre prosess som finnes sted".

Bildet av indre prosess stiller seg i veien for bruken ordet

Utvendiggjøringen av det indre

Opptatt av det vi kan sjå

Finner igjen prosjektet hos Goffman og andre

H.P. Grice (1913 - 1988)

Grice was born in 1913 and died in 1988. He held positions at Oxford University and, after 1967, at the University of California, Berkeley. Grice is best known for his work in the philosophy of language, in particular, his analysis of speaker's meaning, his conception of conversational implicature, and his project of intention-based semantics.

Dagligspråket må være regulert av annet enn logiske ordninger

Det naturlige språket er like godt til å uttrykke presise meninger som det formelle språket

Samhandling og språk henger uløslig sammen

Konversasjonsmessige implikasjoner

Gr. l. for teori -

Teori om hvordan folk bruker språk

Vitkigste bidrag til språkpragmatikk i det heile

Meine noe anna enn det som blir faktisk sagt

Språk brukt innen ramme av samtale - får mening i lys av det foregår inne i samtalen

Kan ikke forklare naturlig språk ut fra språkregler - men det finnes grunnleggende prinsipp av overordnede art

Kooperasjonsprinsippet

Folk tilpasser snakket til samtalen de er i

Kvantitetsmaksimen

Si så mye som er nødvendig for å produsere mening - men ikke mer

Kvalitetsmaksimen

Utsagn skal være oppriktig

Relasjonsmaksimen

Skal være klar, unngå flertydighet

.. som knapt alle følger helt og holdent

At snakk som avviker fra prinsippene, er også meningsbærende

Om prinsippa tilsynelatende blir bråtne så forholder taleren seg likevel til disse grunnleggende prinsippene

Samtalen som er gjenstanden - ikke orda - snakk-i-sammenheng

J.J. Austin (1911 - 1960)

Semantikk utgangspunkt

Setninger som er irrelevant om de er sanne eller usanne - dermed faller en del av semantikkens tradisjonelle tematikk bort

Utfører ei handling som ikke kan uten videre kan vurderes som sann eller falsk - men som relevant, korrekt , effektiv osv.

Kan ikke være sanne eller usanne

Constative ytringer

Kan være sanne eller usanne

Eg lovar at eg ikkje skal gjere det meir

Orsak at eg uroar

Gratulerer med dagen

Språkbrukstypene

Lokusjonære handlinger

Perlokusjonære handlinger

Skape effekt av ytring

Illokusjonære handlinger

Link

Stephen C. Levinson

Max Plank i Berlin - påvirket av Wittgenstein, Serle(?)

En av de mest innflytelsesrike bøkene

Språkhandling -> språkaktivitet

Avgjørende vi forstår det vi blir sagt ut fra aktivitetstypen

Sosialt etablerte, klart avgrenset

Klare settinger

Stiller krav til deltakernes opptreden

Eks

Undervisningssituasjon

Rettslige avhør

På forhånd organiserte <> spontane

Formelle <> uformelle

Verbale <> nonverbale

I hvilken grad er språk og aktivitet integrert

Litt

Språk og kontekst

Austin kritisert fra folk innen W tradisjon - kontekst må være det teller

Hvordan viser språk til kontekst

Anaforiske tegn

Det

Her

Nå

Som viser til det kontekstuelle som ligger utafor språket - men som er viktig for å forstå

Contextualization cues

Herold Garfinkel - entometologi: alle ytringer er indexikalske - alle ytringer må forståes i en kontekst

Alle ytringer har en handlingsdimensjon i seg

Per Måseide: Språkbruk og praktisk handling

F2f kan også inneholde andre element - eks. gjenstander kan trekkes inn i aktivitetssystemer - og å gjøre dem meningsfulle dreier seg i stor grad om snakk

En rekke ikkeverbale forhold spiller rolle i forbindelse med snakket

Fokusering på verbale språket

Forenkle det komplekse

Opptatthet av verbalt språk - den sosiale dimensjonen av det kommer i bakgrunnen

Samhandling foregår i sosiale felt - kan ikke begrense til omr. for det lingvistiske

Nærliggende å snakke om dette som aktivitetssystem - selv det enkelte individ består av flere deltakerstatuser

Samhandlinga er kontekstuell

Situert materielt og sosialt

Inngår i ulike prosjekt

God del av samhandlinga handler om samhandlingsrelasjonen sjøl

Ytringer som viser til relasjoner, situasjoner, gjenstander...

Snakket i slike aktivitetssystem

Mange krever ikke snakk

Goffman påstår de færreste menneskelige aktiviteter krever verbalt språk

Språket skal gjøres til del av situasjonen - er det ikke nødvendigvis i utgangspunktet

Snakk kan bli nødvendig for å reparere

Kreves et lite seremoniell rundt det - for å intro....

Gester, blikk, tonefall, intonasjon for å regulere forholdet mellom de som deltar

Holde samtalen i gang

Vise oppmerksomhet og involvering

Respekt og hensyn

Når vi inngår i.... har vi påtatt oss å holde dette vesle systemet i aktivitet - og det krever mer enn bare snakk

Sheflen og Birdwhisel - antropologer - context analysis

Retter seg mot nonverbal kommunikasjon

Adam Kendon (1990) Conducting Interaction - Cambridge Univ Press

Studier av nonverbal interaksjon

Bruk av film, blikk, gester osv

Undersøkelse 1: Tale blikk og berøring i profesjonelle møter

Frankel, R. The laying on of hands: Aspects of the organiztion of gaze, touch and talk in medical encounters.

Bruker blikket for å regulere samtalen

Tilhøreren viser involvering - blikket brukt til å vise respekt

Prinsippet universelt: Vi bruker blikket i samspill med snakk når vi interagerer.

Blikket gir mening til snakket

Snakket gir mening til blikket

Overgang fra en form til en annen viktig - grenser som det blir forhandlet om...

Overgangsrelevant fase

Markert ved blikket

Heath, C. Body Movement and Speech in Medical Interaction, Cambridge University Press 1986

Blikket blir brukt til å regulere den moralske orden

The middle distance look - når undersøker en kvinnes bryst

Goodwin, C: Professional vision American Antroplogist

Språket til å skape hendelser eller gjenstander som krever profesjonell oppmerksomhet

Samsvar mellom gjenstanden og profesjonell kunnskap

Profesjonelt syn krev

Profesjonens kategorier, vokabular

Markere spesifikke fenomen, område i et komplekst perseptuelt felt -uthevet, slik framstår som det vi ser

Produksjon og artikulering av materielle representasjoner

Fysiske fen og gjenstander blir omforma til representasjoner - vi lager repr av virkeligheten

Psykiatriske kasus

Kart

Krever et praksiskollektiv

Arkeologer - arbeider med jord

Standardkategorier for å kunne beskrive den jorda de ....

Møte kodingsskjemaets abstrake skjema og praksis - natur gjort til kultur

Innebærer en streng ordning av persepsjonen

Eksempel på et språkspill

Partene blir enige om hva som er vesentlig i synsfeltetet

Goodwin 1994 Rodney King-saka i USA

Aktor flmen taler for seg selv

Forsvaret - ekspert nytter et profesjonelt kodingsskjema

Ikke en hending - men 10

Opptrapping, nedtrapping

Kontrollert og kompetent maktbruk fra politiets side

Alle profesjonelle gjenstander blir laget på samme måte - enten del er sett som riktig eller ikkke.....

Per Måseide - konversasjonsanalyse

Klassiker: Sacks, Schegleff, Jefferson: 1978 A simplest systematics for teh organization of turn-taking for conversation

Fra California - Berkeley

Var studenter hos Gofmann ved Berkeley

Studere f2f-interaksjon

Harvey Sacks (d. 1975)

Lectures on Conversations

David Silverman 1998: Harvey Sacks: Social Sc & Conv Analysis

Emanuel Schegloff

Med online opplæring i transkripsjon

Utvikling av transkripsjonssystem

Herold Garfinkel

Opphavsmannen for entometologien: Studiet av metoder folk bruker for å kunne handle samhandle adekvat i sosiale sammenhenger

Spørsmålet om den sosiale orden

Goffman interaksjonsorden

Sosiale orden blir produsert av menneska sjøle i deira interaksjon med hverandre

Den systematiske måten folk går fram på for å reprodusere sosial orden

Konversasjon - avgrensa til verbal samhandling

Talk-in-interaction

Sosiologien var utgangspunktet

Konvervasjonsanalysen fremstår etter hvert som en disiplin i seg selv som en metadisiplin med relevans for flere fag

Sacks kritikk av sosiologien - for abstrakt, generell og utydelig

Krever et annet for hold til sin vitenskapelige gjenstand

Mer detaljerte, presise, som gjengav og forholdt seg mer direkte måte til virkeligheten

Forsøk på å lage en seriøs sosiologisk vitenskap

Snakk sentral menneskelig aktivitet - lar seg registrere og studeres

Studiet av snakk - hva ville man?

Grunnleggende prinsipp for menneskelig samhandling (verbal)

Samtalegramatikk

Samtaleteknologi

Teknifisering av bildet av menneskelige samhandling

Maskin som produserer mening og samhandlingsrelasjoner

Koblinger? til Bateson, Palo alto-gruppa.....

Hva sa folk og hvordan

Sacks: MCD Membership Categorization Device

Sacks: Alle samtaler er sekvensielt organiserte

Ytringas sekv posisjon -> handling

Mye til felles for den strukturelle lingvistikken

Sekvensielle er basis i konversasjonsanalyse

Avgjørende for hvordan språket fungerer

Skal være i stand til å synliggjøre de praksiser som ligger i ...

Store krav til transkripssjonssystemer

Krav til empiriske data - faktiske forekommende samtaler

Ekstreme empiriske krav

Utvikle generelle formuleringer om metoder - om folks organisering av samtalene de deltar i

Tanken er å ta einskilde sekvenser av samtale og rive dei frå kvanandre slik at vi finn relgar, teknikker, prosedyrer, mentoder, maksimer.. som kan brukes til å genere de ordna trekka vi finn i dei samtalene vi vil undersøke. Poenget er da å komme \tilbake til de enkelte ting vi observerer i en einskild sekvens med nokre reglar og håndterer dei einskilde trekka som om nødvendig kan handtere ei mengde andre hendinger (Sacks)

Underliggende regler og prinsipp: Prosedyrens infrastruktur

Reliability validity-problematikk i researchbased transcripts... - Peräkylä

Paul ten Have To typer konversasjonsanalyse

Ren

Studiet av uformelle samtaler som gikk igjen - i beg. telefonsamtaler

Spesielle typer snakk - institusjonaliserte samtaleformer - profesjonelle samtaler

Visse ting egentlig ikke er slik folk tror den er

Vise hvordan ting faktisk er

Problemløysinger som et sett sosialt situerte handlinger

Kort grei intro: Jon Heritage 1997: Conversation analysis and institutional talk: analysing data - Silverman red Qualitative Research - theory method & practice London SAGE

Suchman, L, 1987 Plans and situated action: the problem of human-machine communication

Utgangspunktet pragmatikk og fenomenologi - samme utg.p. som Alfred Schultz - dagliglivtekning - den grunnleggende meningsprovinsen som alle andre blir avledet av

Tre grunnleggende tanker

All interaksjon er strukturelt organisert

Medvirkning er kontekstuelt organisert

Kontekstuell i dobbel betydning - skapt av kontekst - skaper kontekst

Ingen element i samhandlinga kan uten videre avvises som uordna, tilfeldig, meningsløs eller irrelevant

Enhver språkhandling i en samtale vil utgjøre en direkte kontekst for den neste språkhandling

Dynamikk i dette

Avhengig av en respons for å bli en meningsfull språkhandling

Retrospektive - prospektive aspektet ved språkhandlinger

Emergent quality of a conversation

Viktige element av konversasjonsanalyse er satt opp i mange typer samhandlingsanalyse, f.eks. diskursanalyse, språkgramatikkstudier

Fullt mulig å ta i bruk deler av konservasjonsanalyse og koble det på andre typer studier, f.eks. etnografiske

Vikig å bevare ei ramme av forståing av hva samhandling er for noe - ikke så greit å blande med tilnærminger med mer interaksjonistisk, psykologiske osv.

Må ha dette strukturelle, dialogiske, systemiske tilnærminga

Første grunnleggende element i samtaleorganiseringa: Adjacency pairs

Par av ytringer som henger sammen, karakteriseres av

Utgjør sekvens av ytringer

Nære hverandre i tid

Produkt av ulike talerere

Kronologisk ordna som første og andre del

Kategorisert slik at den første delen krev en andre del

Regel: aktivitet fullført: gitt at første del av paret er produsert slik at det kan oppfattes, så skal første taler, straks første del er uttalt, avslutte snakket sitt slik at en ny taler kan starte og produsere den andre delen av paret. Den andre delen må da vere av samme type eller høyre til same kategorisett/samtalesett som den første.

Idealtypisk kategori - ikke empirisk kategori

Hvordan samtaler er ordna i sekvenser

Turtakingsanalyse

Dette er noe av det mest basale - og virker derfor svært så selvfølgelig

= Det snakket som foregår i en taletur

Ordna sekvensielt

Meninga ytringa har avhengig av organiseringa/plassert i flyten av ytringer

Ytringa orienterer seg til talekonteksten

Obs kontinuerlige definering av talesituasjonen - synliggjøres av sekvensieringen

The seq implicativeness of a turn's talk

Jf implikatura til Grice

Første del av talesekvens legger sterk styring på del to

Helsinger er konvensjonaliserte

Den som spør, går ut fra at spørsmålet inngår i normative rammer av forventninger

Disprefererte og prefererte handlinger

Første kan være grunnlag for konflikt

Intersubjektivitetens arkitektur

Third position repair

Hovedpoenget: den sekvensielle struktur i samtalene - fortløpende produksjon som blir kontinuerlig overvåket av deltakerne

Per Måseide: Sosial interaksjon og kollektiv problemløysing

Samarbeid mellom leger som kommer fra ulike deler av sjukehus

Lunge og kirurger, radiologer, patologer, onkologer

Stille diagnose - adekvat behandling når diagnose er stilt

Mer enn en ekspert trengs

Journalisystemer

Teknologisk utstyr - stor grad brukt til å produsere representasjoner

Ingen pasienter - men representasjoner

Utsagn fra folk om hvordan ting forholder seg - formuleringer av fakta

Nesten alt snakk handler om representasjoner

Mye snakk handla om snakk

Lydband, fulgte møter - toraksmøtet 1 t

Med praksis er preget av en moralsk orden i Goffmans forstand - noe annet enn en profesjonell etikk

Mange deltakerstatuser i sving i slike møter

Moralske identiteter

Kollektiv problemløysing - interaksjon viktig for problemløysing

Rammer - mange rammer i sving

Skape medisinske diskurser

Moralske samtaler

Ekspressive handlinger for å posisjonere seg i forhold til hverandre

I forhold til seg sjøl og sine egne ytringer

Mangfold statuser og identiteter - deltakerstatus (Goffman) som er i gang her

Moralske og medisinske identiteter

Medisinsk problemløysingssystem befolket av medisinske identiteter

Local identities

Formelle identiteter - noen overleger osv

Den og den er den beste på huset til å tolke ultralyd

Må kjenne til disse for å kunne fungere i slike system

Ingen hierarkiske ordninger her - ikke slik at assistentleger ikke kan ytre seg og at overleger alltid har rett

Regulere sitt samarbeid uten noen formelle strukturer

Den medisinske orden - jo, det ser ut til å være noe slikt som regulerer snakket og... eksempel på snakk

Turn taking systemet fungerer

Situational comembership (Eriksson)

Normal deferanse & demeanour er til stede her

Sitter igjen med representasjoner - de man forholder seg til

Dette er en form for footing

Pasienten blir gjort til et profesjonelt objekt

Medical transposal - gjøre pasienten om til en gjenstand - kan sende pasienten hjem, da man har det man trenger

Rutiner og rutinisering

Leger hater problemer og ta beslutninger - utledes gjennom tidens logikk

Agency forsvinner - det er systemet som produserer resultatene

Konfliktsnakk i problemløysingssituasjoner

Footing og framing

Øyeblikkets sosiale organisering

Snakk kan endre denne definisjonen

Skapes konfliktrammer

Ut og inn av med og moralske rammer

Moralske identiteter

Ulike prosjekt er på gang her

Folk må utstyres med bestemte deltakersatuser for å sette dem ut av spill

Switching mellom medisinske og moralske rammer - avhengig av hva man vil oppnå i situasjonen

Dag Album - Goffman rammeanalyse

Ramme - to rammer å forstå aktiviteter ut fra...

Rituell samhandling - folk gikk sammen om å opprettholde hverandre og seg selv som alminnelige mennesker - ikke som syke og innlagte og høyst unormale

Forstillelse, inautentisitet

Ramme - system for forståelse av aktiviteter

Kognisjon, meninger og erfaringer

Utvending og intellektuelt ved eksempelet - forskeren kommer utenfra og polemiserer mot et annet syn som f.eks. de ansatte har....

Mindre eksplikert - forståelsen vi har, rammen vi setter noe inn i, er ikke uttenkt og reflektert, men selvfølgelig og implisitt

Har ikke bare å gjøre med programmer om handling, men med programmer for handling

Pasientene har også program for handlinger - rammer som de praktiserer innenfor

Skifte fra tidligere fra en ganske normativ preget tekning, Durkheim-preget, - her mer inne i en kognitiv orientering: Hvordan folk oppfatter, modellerer, tenker på, forstår systemet i deres erfaring

Eks studier av mennesker som fikk hjerte...

Brått endring av rammen av hva som var galt - da de fikk prøveresulatene - store endringer av regimet rundt dem

Rammene blir tydlige i overganger

Samhandling f2f

Strips of activities

Sekvenser av samhandling

Fruktbart å forstå dem og analysere dem i lys av et slikt begrep

Enheten er ikke individer eller grupper - men samhandlingsaktiviteter som foregår i en periode

Går lenger ned i detaljering - kortere enn det han var opptatt av tidligere

Lengden - hva er formålet med analysen...

Men det er smått

Rammen er der blir tatt i bruk og utøvd - en enhet i seg selv

Viktig også nå at mennesker oppfører seg passende i forhold til rammene

Forholdet til andre - Alfreds Schütz - i innledningen av boken... vil utvide mengden av værensområder - multiple realities

Referer til Strauss - awareness contexts: døendes forholde seg til at de var døende

Thomasteoremet - visse mennesker oppfatter en situasjon som virkelig - så blir den virkelig i sine konsekvenser

Collins mener at frame analyse er et tilsvar til Garfinkels radikale konstruktivisme

Hyppige skrifter - noe episodisk over livet - skifte rammer med sekunders mellomrom

Må foregå en kommunikasjon om rammene

Goffmann skriver ikke mye om kommunikasjon. Hentet rammebegrepet fra Bateson som er en kommunikasjonsmann

Bruker ikke begrep kommunikasjon - men bl.a. backchannel

Main <> dissattend track

Spor for ikke tilstedeværelse

Main story line - channel track

Måten bruker sidekanalene er en del av metakommunikasjonen

2. del mer innholdsorienert - hvordan de utvikler kunnskap....

Fant ikke noe - åpnet opp og så om man fant noe - fant ikke noe, men fjernet blindtarmen

Smertene var borte - men smertefullt å være operert

Hun forteller en feilbehandlingshistorie i en sammenheng

Røykerommet: burlesk historie - vanvittige hva man kan utsettes for

Godt det ikke var beinet de tok

Røykerom-rammen som hun kunne utøve

Skepsisen til intervjuer!!!!!

Tilbyr en taksonomi for hva rammebegrepet er i ulike varianter

Primære <> sekundære rammeverk

Forståelse noe natur som skjer - noe som rammer oss

Noen bevisste viljeshandlinger som vi tillegger det som har foregått

Eks - pasient som ikke ville snakke etter operasjon

Musikkmetafor eller nøkkelmetafor - er nok det første

Endelig antall typer keying

Er det noen leger til stede

Eks ref til Bateson zoo - aper/otere - lekeslåssing

Upkeying til lekeslåssing - uforståelig om man ikke vet hva slåssing er

Konkurranser - sport eller spill

Seremonier - ritualer som eksempler

Folk spiller seg selv i ritualer

Prøver - tekniske og andre - fortids- og framtidsrettede - f.eks. brannøvelser, rekonstruksjoner

Deltakende observasjon

Kasinospiller som pisker opp stemningen og er ansatt

Ironisk framstilling

Ramme utenpå ramme utenpå ramme

Er ikke en fjern affære - noe som hører til vår allminnelige sosiale kompetanse

Primærrammen - mer fast konstruert... mer lenger oppover fantasi og konstruksjonsmuligheten der

Lengst nede noe etiologi - menneske som kropp

Nærmere kommer bunnen - primærrammen - desto mer solid, mindre sjanse for rammesammenbrudd

Institusjonelle forhold

Noen av deltakerne som ikke vet hva som foregår - blir lurt mht hvilken rammer som gjelder

Overraskelsesselskap

Eks tvangsinnleggelser

Rammeanalyse av snakk - 74-boka uleselige storverket

Rent snakk er løsere fundert - skrifter lettere rammer på samme nivå, utover/nedover i lamineringen - i keying

Oppdeling i tid og i samtidighet

Snakk er gjøring

Et stykke snakk

Ferskt prat - fresh talk

Preget av gjenfortellinger - retelling events

Folk spiller det de opplevd tidligere

Spill en vanlig form for sosial virksomhet

Også være en annen enn seg selv

Forteller også om seg selv utenfra

Vet hva som skal skje - spille noen underveis som er i uskyld og ikke vet

Dekomponering av den som forteller

Vi har lett for denne type snakk

Prefabrikerte elementer

Dekomponering av den som står bak

Figurer i fortellingen

Se de forskjellige statusene som deltakere har

Change of ground uavlatelig - tilpasningen skifter hele tiden. Hvor man står, deltakerstatus - men noe som stadig skifter

Mer omskiftelige enn rammene

Footing peker mer mot den enkelte deltakers status

Seremoni i Hvite Hus mens Nixon var president

Underlige at miss Thomas hadde bukser

Deltakerstatus endres

Hemnesberget - bruker ulik dialekt

Idet en ytrer seg viser hvilken forhold man har til sin ytring

Produksjonsformatet

Interaksjonsrituale - rituale i hverdagslig samhandling - Dag Album - Ervin Goffman

Ulik tolkning i sekundærlitteraturen

Symbolsk interaksjonist

Rasjonell aktør-teoretiker

Ui Toronto første utdanning

Interaksjonister

Naturalistisk holdning til sosiologi

Åpning til Simmel

De som talte var Durkheim og Weber gjennom Parsons

Arbeidet sm med antropolog Loyd Warner - preget av Durkheims ori via Redcliff Brown

DA: Durkheim viktig innslag i hans tekning

Hovedemne: Samhandling f2f

Flertydig mht teori - bevisst?

Skriftet posisjoner, innganger, begreper

Konsekvent unnlot å referere til dem han bygget videre på - også til seg selv

Strev å finne ut hva han egentlig mente...

Erving Goffman ist keiner Richtung eindeutig zuzuordnen, er knüpft teilweise an den symbolischen Interaktionismus und an die Ethnomethodologie an. Sein vielschichtiges Werk hat eine unüberschaubare Begriffswelt und ist sehr detailliert und eher exemplifizierend. Sein Thema ist die soziale Situation. Seine Hauptmetapher ist das Theater: das Leben ist eine Bühne, auf der wir unsere Rolle spielen. Er unterscheidet zwischen Haupttätigkeiten und Nebentätigkeiten in einer Situation. In Einheiten zentrierter-fokusierter Interaktion wird direkt beobachtet was andere sagen und tun, während in Einheiten nicht-fokusierter Interaktion man nur allgemeine Aufmerksamkeit füreinander hat. Bis heute ist sein Werk noch nicht ausführlich rezipiert worden.

Metodisk uryddig - 3 feltarbeid - ikke systematisk skrevet ut...

Lenker til Goffmann

Dansk tekst fra Pax lexicon

Dagens tekst - Goffman på det mest durkheimianske

Situasjoner grunnenheten - noe som har en virkelighet i seg selv

Det hverdagslige - det som foregår med relativt få deltakere....

Hverdagslivets sosiolog

Mer enn grupper, individer

Herbert Blumer (interaksjonismen) også opptatt av situasjoner - men noe som blir gjenstand for forhandlinger

Definisjonen av situasjonen

An working agreement

Ikke noe bevisst og gjennomtenkt

Situasjoner som begrep som favner noe ganske lite om gangen

Social occation - begrep på litt høgre nivå

Mikrososiologi - mikrointeraksjonisme

Kortvarige situasjoner - også i tid

Cocktailparty-sosiolog?

Noe å gi studiet av det som skjer i helsevesenet...

Selvet - i Goffmans verdens mange selv

Situasjoner har deltakere

Til enhver situasjon svarer det selv (selves)

Selvet er noe som hører til en bestemt situasjon

Opptatt av sosiale meningen i ytringene folk kommer med i skiftende situasjoner

Selvet er ikke noe folk har i seg - som så ytrer seg i en situasjon

Selvet er det vi kan lese som deres egenskaper som de projiserer, presenterer, produserer i den aktuelle situajsonen

Mennesker er ikke de samme fra situasjon til situasjon - selvet også skrifter

Presentation of self i everyday life, Gofmann,

Tilgang gjennom de offentlige symbolene de gjør bruk av...

Sosiologier, antropologer, kulturanalytikere trykker ham til sitt bryst

Symbolene folk sender fra seg - gjør det mulig å tillegge folk bestemte egenskaper - bestemte selv de bringer inn i situasjonen

Mange typer symboler i f2f

Det folk sier er bare en del av dette

Hvordan er det man får til denne working agreement

Mange typer tegn og symboler som kommer fram

Kroppsidomer - et begrep han bruker mye

Gathering <> encounters - samlinger vs samvær

Gatherings - folk er hverandres observerbarhet

Encounters - focused gatherings

Jf. sykehusrommet

Regler - oppfatter samfunnet som en moralsk orden

Folk skal oppføre seg situasjonelt passende

Finnes ikke allmenne regler - reglene er knyttet til situasjoner for de spesifikke situasjonene folk forholder seg til

Garfinkels kritikk judgemental dopes - den vanskelig rammer Goffman

Skal stor sosial kompetanse å få tak i hvilken situasjon man er i

Etiketteregler han er opptatt av

Barnet som kjører karusell

Oppslukt - ikke lenger...

Nature of deference and demeanour.... tydligst her

Substans og seremoni

Innhold og form

Gitt info og avgitt info

Lingvistiske og ekspressivt symbolske

Eks

Det er fint vær i dag

Følger etikettereglene - erklærer noe om sitt eget og andres selv

Tanke han har fra Simmel

Brekke - Tidskrift for norsk samfunnsforskning: Samtale i diplomatpraksis

Regler bli dermed kommunikasjonsredskap - ikke bare noe man følger eller ikke, men noe man gjør bruk av i sosial omgang med andre

Bruke det metakommunikativt: Jeg vil over på et annet område...

Brudd på reglene

Reparasjonsarbeid

Ritualer og Durkheim

Hverdagslivets ritualer - omdanning av Durkheims behandling av ritualer i sin studie av totemistisk religion i Australia

Tilba seg selv som samfunn

Ble integrert som samfunn

Selvet kan være en representant for dette kollektivt hellige - dermed kan si at den enkelte er det som blir dyrket

Goffman tok tankegangen med seg fra religiøse og større samfunn - til det hverdagslige - småskalige situasjoner

Tomt prat kan være rike ritualer

Selvet er noe som man har i seg, - denne oppfatningen står sterkt i helsevesenet

Troen på det autentiske

Tomt prat = fornekting

Goffmanske ritualer

Samfunnsmessige ytringer på mikronivå

Civil inattention

Mennesker som går på fortauet og skuer hverandre

6m avstand - ser hverandre et kort øyeblikk i øynene

Navigering - farlig dyr

Del av lite rituale

Anerkjenner hverandre som man skal opptre med verdighet overfor

Hilse på gangen

[n] a courteous expression (by word or deed) of esteem or regard; "his deference to her wishes was very flattering"; "be sure to give my respects to the dean"

[n] courteous regard for people's feelings; "in deference to your wishes"; "out of respect for his privacy"

See Also: agreeability, agreeableness, civility, court, courtesy, good manners, homage, last respects, politeness

Synonyms: complaisance, compliance, compliancy, obligingness, respect, respect, respectfulness

[n] a disposition or tendency to yield to the will of others

Den siden som virker slik at et menneske har respekt for et annet

Selv oppfører seg med verdighet og anstendighet

Sosiale livet er avhengig av at mennesker deltar i slike gjensidig respekterende samhandlinger

Utøver en samfunnsmessighet der man bidrar til å integrere samfunnet

Egoistiske og anomiske (Durkheim selvmordet)

Kan ikke forlange respekt fra andre - men forvente det

Mottar respekt av andre, må man gjøre det selv

Unngåelses- og presentasjonsritualer

Fra Durkheim ift guddommen

Pasientkulturen - forbudt å være spesiell - unngåelsesritualer

Erklære seg kraftfull som alminnelig i motstykke til det å være syk

Berørende alminnelighet - fra et narkotikakollektiv

Overføring av stemplingsgteorien

Becker, Chicago-skolen

Stempel av motsatt virkning

Disk

Er ikke så mye Goffmans verden

Menneskene i Goffmanns verden har ikke noe indre liv

Kansje bortsett fra skam

Gjøre-orientert analyse

Men man tillegger jo folk et indre liv

Selvet man produserer er et ideelt selv - betyr ikke at man trenger å være rasjonelle aktører som manipulerer andre - av takt og tone ter seg på en forfinet måte...

Nærhet og distanse i kval. metode

Handlingslogikketer (Popper)

Modellenes tyranni

	Powered by MindManager X5
	Sist oppdatert: 04.01.2004