Sommeren over  

Sommeren er forlengst over. HiOs tjenermaskiner er kommet opp igjen. Jeg har gått over fra MoveableType til WordPress som personlig bloggsystem. Og kanskje blitt en mer aktiv personlig blogger - se http://hoel.nu/wordpress/

eStandard-prosjektet går mot sin definitive slutt 30. september. Fortsatt vil det kanskje dryppe noen nyheter på eStandard-bloggen på http://home.hio.no/estandardblog/ Men man kan ikke regne med så mange nyheter framover på http://www.estandard.no

Men etter 1. oktober - "watch that place"!

Nytt IMS-arbeid rettet mot en Interactive Learning Environment Spec  

IMS samler nå inn problemstillinger som kan hjelpe dem til å lage et godt grunnlag for å lage en ny spesifikasjon som skal kunne prøves ut en gang sent til neste år. I første omgang etterlyser de erfaringer med eksisterende UMS Tools Interoperability Guidelines v1.0. Den nye spesifikasjonen vil være relatert til denne idet den vil rette seg mot å forbedre måten mediainnhold og lærngsverktøy samhandler med læringsomgivelser.

Jon Hoem om Åpenhet i kommunikasjon i siste nummer av FirstMonday  

FirstMonday er en publikasjon som alltid bringer interessante artikler som er fagfellevurdert og gratis tilgjengelig på nettet. I siste nummer har Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen en artikkel om Openness in Communication.  Jon mener at åpenhet må også omfatte muligheten til å produsere i tillegg til å distribuere informasjon.  

Han introduser denne denne tabellen som han gjør til gjenstand for diskusjon i denne velskrevne artikkelen - se http://firstmonday.org/issues/issue11_7/hoem/

SANU vedtar prosjekt for læringsressurser  

På SANUs nettside http://sanu.utdanning.no/ finner vi referat fra møte i styringsgruppen 1. juni http://sanu.utdanning.no/arkiv/89/ der det går fram at læringsressursprosjektet har fått godkjent sin prosjektplan http://sanu.utdanning.no/wp-content/dokumenter/2005/prosjektplanlringsressursprosjektet_v1.08b.pdf

Planen har vært gjennom et utall revisjoner, og det er vanskelig å se hva som egentlig er nytt - annet enn at prosjekt er tildelt  kr. 1 512 000 for første fase ut september 2007. 

I prosjektplanen er det et kapittel 2 som kalles Prosjektplan som skal si noe om hvordan man jobber men en rekke arbeidstema. Om jeg har forstått dette riktig er temaene metadata, kvalitetssikring, identifikatorer, opphavsrett, tilgang, søkerutiner, tilgjengelighet, ontologi og emnekartbasert merking av læringsressurser, benevnt som utfordringer. 

I prosjektplankapittelet står begrepet demonstrator sentralt: "Demonstratorern skal fungere som prototyp der anbefalinger/løsninger som kommmer frem av de ulike arbeidsgruppene testes ut i praksis," heter det seg. Prosessen skal være "iterasjonsbasert" og man legger opp til flere arbeidsgrupper som skal levere resultater som det er litt vanskelig å se hva skal være. Det er en arbeidsgruppe for "merking av ressurser/metadata"; en for "gjenfinning, overføring og søk (samsøk)" og en for demonstrator. 

I milepælplanen skal følgende leveres før utgangen av september neste år: 

• Første implementering av utveksling mellom Skolenettet.no og utdanning.no ved hjelp av Web Services
• Metadata Utvikling av et felles NORLOM 1.0 XML skjema for verifisering
• Utveksling: Anbefalinger til teknologier for utveksling/samsøk
• Demonstrator: Implemenering metadatautveksling på NORLOM 1.0 mellom utdanning.no, skolenettet, naturfag.no og matematikk.no
• Integrering av NORLOM i et merkeverktøy (f.eks. Reload)
• Kvalitetssikring: Beskrivelse av hvordan kvalitet kan synliggjøres med metadata
• Opphavsrett: Beskrivelse av hvordan opphavsrett kan synliggjøres med metadata
• Demonstrator: Implementering utveksling/samsøk, repositoorier fra biblioteksektoren (Detektor/BIBSYS) på NORLOM
• Tilgjengelighet: hvordan kan tilgjengelighet synliggjøres med metadata?
• Demonstrator: Implementering metadata for tilgjengelighet, kvalitet og opphavsrett
• Autentisering: beskrivelse av hvordan repositorier kan benytte FEIDE for autentisering og klarering

Ett år skal  SANU bruke på disse prosjektene. Innen den tid vil nok landskapet for digitale læringsressurser se litt annerledes ut, gitt at it's learnings forsøk på å lage "iTunes for læringsområdet" i samarbeid med forlag og andre plattformsleverandører er kommet på plass. Det som planlegges er et slags metadatarepositorium der det skal være mulig å markedsføre og dele ressurser på tvers av de læringsplattformer som er i bruk i norsk utdanning...

50 millioner til digitale læringsressurser - hva skal kreves av åpne standarder?  

I søknaden til Kunnskapsdepartementet med frist 15. september skal fylkeskommunene krysse av ja eller nei for om de kommer til å ivareta prinsippet om åpne standarder. 

Det er vel grunn til å tro at det ikke er så mange som kommer til å skrive nei, gitt den definisjonen på åpne standarder som er gitt i to brev fra departementet av 6. og 30. juni 

(http://www.estandard.no/docs/dlm_utlysning2006/brev_fylkeskommunene_2006-06-06.pdf

http://www.estandard.no/docs/dlm_utlysning2006/KD-brev-2006-06-30.pdf)

Her  stilles det krav til "teknologinøytrale" løsninger, "dvs at de er basert på åpne standarder". Formuleringen tyder på at man man definerer åpne standarder som det som gir teknologinøytrale løsninger. Det er videre grunn til å tro at man med teknologinøytralitet mener at det digitale innhold som skal produseres, må kunne la seg "avspille" på flere ulike plattformer, f.eks. på Windows-, Linux- og Mac-plattformen. Det vil ikke kreve noe mer enn at materialet lar seg lese i en nettleser, og få fylkeskommuner vil derfor bli tvunget til å svare nei på søknadsskjemaets spørsmål og begrunne dette.

Med åpne standarder i relasjon til digitale læringsressurser menes gjerne de standarder og spesifikasjoner som fremmer interoperabilitet, gjerne målt ut fra i hvilken grad læringsressursene lar seg gjenfinne og gjenbruke i ulike læringsomgivelser og sammenhenger. Gjenbruk er en mål som Kunnskapsdepartementet understreker i forbindelse med utlysningen av de femti millionene som fylkeskommunene skal søke på.

I prosessen forut for endelig utlysning utarbeidet eStandard-prosjektet et kort stikkordsnotat med bl.a. forslag om noen kriterier som burde legges til grunn for å nå målene med denne bevilgningen. Stikkordene er neppe uttømmende, men kan kanskje tjene som bakgrunn for de søkere som vil legge mer i kravet om åpne standarder enn bare plattformsnøytralitet i forhold til operativsystem.

Stikkordnotat vedr. kriterier for utlysning av midler til utvikling av digitale læringsressurser i videregående opplæring

Fra:  Tore Hoel, eStandard-prosjektet

Dato: 20. juni 2006

Premisser

I brevet (6. juni) til fylkeskommunene understrekes bl.a. følgende:

• kjøp

• lokal utvikling

• utvikler- og bestillerkompetanse

• forankring i læreplaner

• FEIDE

• Universell utforming

• Åpne standarder

• Oversikt for å hindre parallelle utviklingsprosesser

• Gjenbruk og deling på tvers av institusjons- og fylkesgrenser

Kritiske faktorer i satsingen

Opplegget fra departementet forutsetter en infrastruktur som ikke er til stede. Håndteringen av bevilgningen skal bidra til å bygge denne infrastrukturen. Dette forutsetter at man klarer å beskrive hva den handler om - og klarer å trekke opp en troverdig utviklingsplan.

Noen kritiske suksessbetingelser er

• En klar beskrivelse av landskapet for en infrastruktur for læring (noe man har håpet ligger i den etterlengtede Strategi for digitale læringsressurser)

• Behovsstyrt og prosjektrelatert utviking med prototyping i nær kontakt med pedagogisk praksis (ikke teoretiske øvelser à la DRL-prosjektet i SANU)

• Vekt på å skape oversikt gjennom kommunikasjon og "community-building" (noe som krever RSS-strømmer, blogs, wikis og portaler) - gjerne knyttet opp mot en samordnet veiledningsaktivitet 

• Tjenster som gir lisens, metadatahåndtering, lagring, søk og erfaringsutvikling knyttet til hver læringsressurs

• Omforente krav som søknadene vurderes opp mot (der absolutte krav ikke er mulig å stille, knyttes de opp mot spesifikke utviklingsløp)

Vi mangler i dag bl.a. følgende for å kunne håndtere utfordringene med å finne og dele de læremidler som vil utvikles framover:

• Lisensregime(r)

• Repositorier for lagring (ut over LMSene)

• Et eller flere repositorier for lagring av metadata over både kommersielle og ikke-kommersielle ressurser

• Søketjenster

• Community-tjenester knyttet til bruk av læringsressursene

• Verktøy for metadatamerking, lagring, samarbeid osv. 

Status for disse punktene er bl.a. følgende:

• Lisens: Norsk Creative Commons vil foreligge i løpet av året. Det er uklart hvilket lisensregime kan brukes for kommersielle ressurser. Det trengs mer engasjement fra utdanningssektoren på begge fronter.

• Repositorier: Det foregår et industriledet initiativ ledet av it's learning på å lage et metadatarepositorium som dekker både kommersielle og ikke-kommersielle ressurser, bygd på standarder. Det er ennå uklart hvordan dette initiativet vil kunne samhandle med andre repositorier og andre LMS. Det ser ikke ut til at utdanning.no/SANU forholder seg til dette initiativet, slik at man ev. kan få testet interoperabilitet.

• Søk og community-tjenester: Hvilken rolle utdanningssektorens egne tjenester (utdanning.no og skolenettet.no) ønsker å spille når det gjelder søk i distribuerte repositorier, er fortsatt uklart. Det mangler mye når det gjelder implementering av metadataregimer, og vi står på temmelig bar bakke når det gjelder community-tjenester knyttet til pedagogisk praksis.

• Verktøy: Verktøy mangler i stor utstrekning, med unntak av dem som finnes i de to dominerende læringsplattformene.

Snubletrådene framover er mange. De viktigste er i den "myke" enden av spekteret. Teknologisk er det ikke så vanskelig å komme opp med løsninger, forutsatt at aktører vil samarbeide.

• Sektorens aktører samarbeider dårlig.

• Den prosjektrettede aktivitet som man hadde trengt som infrastrukturstøtte til utviklingsarbeidet fungerer ikke (særlig godt).

• Fortsatt skjer det meste inne i LMSene – det er enn ikke klart om it's learning-initiativet vil endre dette, eller om det vil sementere en avhengighet av LMS og styrke denne aktørens markedsposisjon.

• Forlagenes strategi er stort sett ukjent. Vil de f.eks. være villig til å dele metadata i åpne repositorier, eller vil de se på metadataene som forretningskritiske og dermed bare tilgjengelig for kunder?

• Hva med fri programvare? Verktøy finnes, men brukerkulturene er svake.

• Forståelsen av betydningen av standerder er svak i sektoren.

Innspill til søknadskriterier

På denne bakgrunn er det ikke så enkelt å lage helt spesifikke søknadskriterier, siden det er så mye som mangler av infrastruktur. Det følgende er imidlertid momenter som bør overveies:

• Alle ikke-kommersielle ressurser som utvikles skal merkes med CC-lisens.

• Alle ressurser skal metadatamerkes ut fra NORLOM og/eller via metadatateknikker som knytter ressursen opp mot den digitale læreplanen.

• Kommersielt utviklede ressurser skal være metadatamerket (jf. ovenfor) og metadataene skal gjøres fritt tilgjengelig for høsting ved hjelp av OAI-PMH-protokollen, slik at sektoren kan aggregere metadata og gjøre dem fritt tilgjengelig for søk.

• Kommersielle ressurser skal være tilgjengelig via portaler som tillater FEIDE-pålogging, og følgelig gjør det mulig å løse utfordringen med en effektiv betalingsløsning gjennom kollektive avtaler på fylkes- eller institusjonsnivå.

• Om læremiddelet gjøres tilgjengelig for brukeren som "pakket" eller "eksekverbart" format (f.eks. i form av Flash eller .exe-filer), bør kildekoden gjøres tilgjengelig for å fremme gjenbruk. Dette er et absolutt krav for ikke-kommersielle ressurser, og et bør-krav for kommersielle ressurser.

• Digitale læremidler bør pakkes som IMS Content Package for å lette flytting og integrering i digitale læringsplattformer.

• Spørsmål og tester bør kunne utveksles i IMS QTI-format.

• Alle ressurser skal være universelt tilgjengelig i henhold til disse krav (nærmere spesifikasjon må utarbeides). Søkerne henvises til nettstedet xxxx.no for nærmere informasjon.

• Alle søkere forplikter seg til å delta aktivt med sine ressurser, programmer og tjenester som er utviklet som følge av søknaden i interoperabilitetstesting i regi av Nasjonalt Sekretariat for standardisering av læringsteknologi (under etablering) for å sikre maksimale gjenbruksmuligheter av de digitale læremidlene.

• Alle søkere forplikter seg til å delta i community-aktiviteter (online og offline) som settes opp for å øke læringsprosesser under arbeidet med omsøkte prosjekt.

Sommerblogg  

Noen raske sommernotater - mens jeg venter på at min ordinære blogg skal bli tilgjengelig etter vedlikehold (både min private blogg http://home.hio.no/~toreh/blog/ og eStandard-prosjektets blogg http://home.hio.no/estandardblog/ kan ikke p.t. skrives til pågrunn av oppdateringer på serveren).

Tore Hoel

Mitt bidrag til konferansesesongen  

Som en slags personlig oppfølging av fagseminaret  http://www.estandard.no/stories.php?story=06/07/03/0103990 om tjenestefokusert arkitektur presenterte jeg forrige uke en artikkelt (PDF: http://www.estandard.no/docs/Hoel_ICALT_presentation_2006.pdf) om tjenesteorientert arkitektur og behovet for åpne prosesser på ICALT-konferansen  i Kerkrade, Nederland. 

Motivet for å skrive artikkelen var å motivere for større åpenhet når det gjelder å diskutere arkitekturprinsipper bak ulike teknologiprosjekter innen utdanningssektoren. Fagseminaret 29. juni viste at i det minste Kunnskapsdepartementet hadde fanget opp budskapet - http://bak.estandard.no/prosjekt/fagseminar/innledning Men likevel måtte paperet presenteres på konferansen... På grunn av opphavsrettsgalskap i IEEE må du gå til min private hjemmeside http://hoel.nu/ for å finne dokumentet.

Beagle  ++

Ta en titt på Beagle - a search tool that ransacks your personal information space to find whatever you're looking for. Beagle can search in many different domains http://beagle-project.org/Main_Page

På ICALT-2006 ble Beagle nevnt av Wolfgang Nejdl som den retningen man burde gå for å skape verktøy som vil gjøre det mulig å støtte egne læringsprosesser. Nejdl er aktiv Prolearn-nettverket - et større EU-prosjekt som adresserer livslang læring http://www.prolearn-project.org/.

Det ser ut til at  Beagle først og fremst utvikles for Linux-plattformen. Og vi snakker nå om versjon 0.2.7 - så det er kanskje ikke noe å laste ned straks. Men det viser en retning for utvikling - en retning som jeg følte jeg ble sendt i da jeg oppgraderte OSX og fikk Spotlight-søking på min Mac (samme som Google Desktop på Windows-maskiner vil  jeg tro): Plutselig ble all informasjon jeg har samlet over år tilgjengelig og en aktiv ressurs jeg kunne bruke i daglig arbeid!

Mikrolæring  

Mikrolæring eller microlearning ser ut til å være et greit nok begrep - og gjett, det er et fagfellesskap, et nettsted http://www.microlearning.org/ og konferanser (to fram til nå) som senterer om dette begrepet. Og det med deltakelse av noen interessante (og kjente) navn. 

For en nærmere begrunnelse for å interessere seg for microlearning - se denne artikkelen Media and communities in the context of education, work and culture –.pdf 

Ved å studere http://www.microlearning.org/MicroWiki.html og spor etter tidligere konferanser, kan man få gode tips til hvordan man kan bruke verktøy under en konferanse. Dette bør bli mer vanlig nå som alle konferanser bør ha trådløstilgang til alle deltakere (og alle deltakere begynner å bringe sine bærbare maskiner).

Mikrolæring bør inn på radaren!